En må virkelig følge med for å alltid være oppdatert.

Alt går så fort.
Hver gang jeg logger på pcen kommer det opp; Vil du oppdatere?
Nyeste versjon av ... er tilgjengelig.
Det er det samme med tekstene; sist oppdatert den... Tekstene på nett er i kontinuerlig forandring, når du har lest noe, kan du være sikker på at det forandrer seg etter en stund.
Når du har lest en bok, da er den slik, enten du åpner den to timer etter eller ti dager.
Som lærer må en virkelig følge med, for her går det unna i svingene

Lesing på nett.

Er det virkelig mulig å bli mer forvirret enn hva vi blir når vi ikke har sider å bla i?

Surfing på nett er ingen rask affære, som regel havner vi et sted ute på vidda, og bruker fryktelig lang tid på å komme oss akkurt dit vi ville.

For å effektivisere lesingen finnes det flere hjelpemidler. I Norskboka.no står det litt om noe slike moetoder.

Min blogg, bare min!

Synes det var litt morsomt å blogge:) Har faktisk en hel siden som er bare min på nettet. Tenk det du, jeg kan ha den brun om jeg vil, eller kanskje til og med rosa. Får lov til å skrive om hva som interesserer meg og slipper å ta hensyn til at "bokstavene dine er uleselige, skriv litt større, nei, nei, det er for stort, sånn ja, det der var da vel ikke så vanskelig?" Tenker eleve på samme måte, er det en fin måte å få dem til å bruke ikt på:)

Nettvett. Skal vi eller skal vi ikke være så anonyme som mulig? Nei, sier forsker Elza Dunkels

"Anonymitet fører til mer uhemmed og uansvartlig adferd."

Selvfølgelig skal en ikke vær helt hysterisk. Selv om internett er for de aller fleste og det er en fin arena for overgripere, kan det ikke dokumenteres at overgripere leter etter ofrene sine ved hjelp av bilder. Likevel burde lærere og foreldre være observante på hva barna gjør på nett, og lær dem at de ikke gir navn. nr. og adresse til fremme.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article374441.ece

Tenk at vi overlevde uten IKT, eller gjorde vi det?

Snakk om forbedring på markedet. Ville bare vise alle andre hva vi brukte på skolen, helt til 1997, Tiki 100, eller Kontikien. Fantes ikke noe morsommere enn da vi hadde tid til overs og vi fikk være på dataen. Alle gikk rundt med hver sin diskett som var så stor at vi trengte ekstra bærepose for å få den med oss hjem.

Vi brukte Tikien stort sett til å spille, men av og til skulle vi også "lære". Da skrev vi av historier fra bøkene og skrev de på Tikien, igjen måtte vi komme drassende på disketter større enn størst.

Litt annerledes å se elevene på denne skolen nå, de sitter der med hver sine lap-toper fra første skoledag.Utvikling og modernisering er ikke alltid en dårlig ting.